Jag har varit snusberoende hur länge som helst. nästan två år nu. jag började när jag inte mådde bra, var depremerad och då smakade jag av någon och tyckte det var gott. sen dess har jag snusat. inte en dosa/dag precis men det har blivit ganska många dosor på dessa två år. Nu måste jag sluta, har inte råd nu, och mamma vill inte betala sånt säger hon. Och jag förstår henne. Snus är inte bra, tyvärr är det gott, men det är inte bra.
Ni får gärna komma med förslag om hur jag ska göra när abstinensen kommer.
Efter ett par dagar håller den (för mig) bara i sig en liten stund och då diskar eller städar för att tänka på något annat, de har funkat för mig. Dricker nog 2-3 liter vatten om dagen nu också.
De som fungerar absolut bäst är att sticka ut och springa. Har inte en tanke på snus så länge man springer och känner sig inte alls sugen på ett bra tag efter..
Sen tror jag att mycket beror på ens eget tankemönster, man behöver bli medveten om sin beroendepersonlighet och när det är den som tar över och hur man skall tänka för att styra bort beroendetankarna. Jag har insett att om jag är medveten om att nu är det min beroendepersonlighet som står och är förbannad blir det lättare att kontrollera sig, eftersom det är den personligheten jag vill bli av med, då får jag helt enkelt försöka att kväva den på alla sätt. Jag har snappat upp en del från min sambo som är beroendeterapeut och försökt att använda detta i min egen avvänjning.
Hold oss oppdatert på utviklingen. Du har en fordel som kun har holdt på i 2 år. Da er ikke nikotinen like innarbeidet som den er på en del av oss andre her. Tror jeg. Men det blir nok tøft nok allikevel.
Ikke lev livet som en snusberte. Ta noen tøffe dager og uker nå, og lev resten av livet uten. Det er det beste!
Fast nu har jag åkt dit igen... bajs... allting är upp och ner hemma nu och jag var bara så himla sugen på snus för det lugnar mig alltid... så jag köpte en dosa röda lacket... skit jag är så besviken på mig själv så det finns inte. antar att det är lätt att åka dit igen. Men detta är skitans också sista dosan förhoppningsvis ever.
Jag undrar också hur man kan bli så beroende på två år. Det låter faktiskt ganska orimligt. Man ska nog snusa ett bra tag längre för att verkligen ha problem med att sluta. Det sitter nog i huvudet på dig mer än i blodkärlen.
Ciao! en liten uppdatering här nu då. Inte en enda snus sen i förrgår nu! Visst är det tufft men jag tror att jag kommer klara det. Hade en del att tänka på igår och tänkte inte ens på snus! Har inte ens längtat idag!
Jeg følte at de første dagene var tøffest. Så ble det sakte men sikkert bedre. Men jeg vet at det også fremover vil komme en liten djevel i huet mitt som sier; "du klarer å styre dette, nå kan du unne deg en pris". Men jeg vet at det er skummelt. Husker første gang jeg trodde jeg kunne kontrollere dette. Det var i 1993. . . .